Venner

Som de fleste vet er jeg utrolig sjenert! Det er absolutt et NEI-NEIhvis du gjor noe som dette. Men jeg klarer meg fint. Jeg har jo alltid levd som sjenert, og det er en del av meg. Saa jeg er vant til det. Vant til aa ikke ha saa mange venner. Sitte alene, mutt stille i gatherings.
Derfor er det ogsaa "hverdag" for meg aa komme hjem til et hus, og stay there 'til the next day without seeing any friends. (Det har heldigvis forandret seg det siste aaret siden jeg har fatt slike fantastiske venner paa Justvik!!!:D:D) Men Suzie gaar det litt verre, og selv om hun har tonns av venner paa skolen, er hun litt ensom innimellom naar vi sitter hjemme stuck i skogen.
Det forste trimesteret gikk jeg fra klasse til klasse uten aa prate til noen. Hver dag i 12 uker hadde jeg 5 klasser hvor i bare den forste jeg utvekslet et par ord med Suzie og en utv.student fra Kina. Dermed gikk jeg nesten uten et ord gjennom resten av dagen. (utvekslet innimellom et par ord med ei fra Tyskland og i slutten ei amerikansk ei) Representanten min har til og med gitt med en assignment for neste gang vi treffes, at jeg skal ha spurt en am.student om aa gjore noe etter skoletid... Hun spurte om jeg kunne love det, og jeg sa selvfolgelig nei! Jeg vil ikke love noe jeg ikke kan holde. Paa det tidspunktet hadde jeg ingen jeg kunne sporre.
Men naa er vi gaatt inn i et nytt trimester og jeg har venner i hver eneste klasse jeg tar!! Hvis folk forst tar initiativ er det greit. Da kan jeg prate. Jeg er saa utrolig takknemlig og glad :D:D I lunchen sitter jeg ogsaa med flere folk enn jeg gjorde sist gang da jeg bare satt med en utv. fra Brasil.
En gutt i den nye engelsk klassen min har spurt meg et par ganger om jeg alltid er saa stille og svaret et selvfolgelig ja. (Mens Suzie sitter rett ved siden av aa prater i vei...) I dag spurte han meg, etter aa ha sendt meg et lite gront papirfly om hvorfor jeg var saa stille. jeg svarte fordi jeg er sjenert. Han svarte som saa mange andre har sagt til meg. Du har da ingen grunn til aa vaere sjenert. Og han la til: Vi liker alle rundt her. Representanten min sa i den forrige samtalen at jeg bare maa vaere meg selv. Svaret mitt var kanksje ikke det hun hadde haapet: "Hvis jeg er meg selv er jeg jo bare stille" :P Sjenertheten er en del av meg, og selv om jeg hater det i sammenhenger hvor jeg gjerne skulle hatt gutset til aa ta initiativ aa prate og faa nye venner, er det bare umulig. Jeg har hatt saa mange opportunities her at jeg har funnet ut at jeg ikke klarer det. Men se, likevel faa jeg venner! Jeg tror at selv om jeg er meg, og er stille har jeg klart aa faa venner for a life time :D:D Jeg har hatt det bra til naa, virkelig. Men jeg maa si at jeg har faatt det bedre!! bedre en bra! ;) Det aa ha venner, noen aa snakke med og noen som legger merke til at man gaar der gjennom gangene paa skolen er bare fantastisk!!

Jeg maa bare legge til at Daniala dere ser paa bildet dro hjem i gaar. Det var utrolig trist! jeg har ikke sett henne paa flere uker, og hun har vaert hos 6 forskjellige familier! Det er en veldig trist historie, og jeg vil bare sende et par tanker til henne. Jeg vil ogsaa mention that 2 norske venner av meg som jeg ble godt kjent med i Boston dro hjem etter henholdsvis 1,5 og 3,5 maaneder. Begge hadde sine grunner, og det er ogsaa utrolig trist!

Men for aa faa humoret opp igjen kan jeg jo si at jeg skal til Hawaii om 113 dager med Camilla! Meg og Camilla har en fantastisk historie bak oss. Vi mottes paa ambassaden i Oslo, fant ut at vi skulle paa samme camp. Vi satt ved siden av hverandre paa flyet og hang sammen under hele campen. Naa skal vi altsaa til Hawaii sammen!!!! Gleder meg :D:D:D:D