Mary Collier er 56 aar gammel og jobber som engelsklaerer for 9,10 og 11 klasse paa Delton Kellogg High School. Hun er en slik laerer elevene enten elsker eller hater.
Akkurat naa bor hun i Delton sammen med sin tredje ektemann Bill Horn. Hun giftet seg med sin collegekjaereste, men ekteskapet holdt bare i 3 aar fordi han ikke ville ha barn. Dermed giftet hun seg paa nytt og fikk 2 stebarn og 2 ekte barn, Jamie og Jakob. Og med Bill har hun faatt to nye stebarn.
Mary elsker aa prate. Hun gjentar seg selv utallige ganger, og man finner henne ofte i telefonen eller i senga der hun ofte tar seg en lur. Hun kan vaere irriterende og "litt for mye av det gode" noen ganger, men hun er bare god og snill. Hun tar godt vare paa utvekslingsstudentene sine, og elsker aa hjelpe med lekser, vise dem Amerika eller ta dem med til manikyr og pedikyr (noe utvekslingsstudentene setter pris paa :P) Ellers er hun verdens storste Shakespear fan, og hun er ogsaa en stor fan av tv serier som CSI og Greys Anatomy. Hun liker ikke aa lage mat, noe som forte til at etter to uker boende med Mary hadde jeg og Suzie vaert pa flere restauranter enn hele vaert liv tilsammen. Tross dette er hun veldig glad i aa lage sjokolade/vanilje pudding (uten fett dvs sunn :P) .
Bill Horn er 61 aar gammel. Han staar opp mellom kl.02.30-04.30 hver dag og drar avgaarde til sin jobb som truckforer. Han er veldig klar for aa bli pensjonert! Han er (ingen diskusjoner) verdens storste Michigan University college fotball fan. Med det har han en "livslang" kolleksjon av alle slags mulige Michigan souvenirer, som fyller hele stua nede. Naar vi spiser hjemmelaget mat er det for det meste Bill som han laget den, selv om det er veldig sjeldent. Han er en god og stolt bestefar som fyller ut en 2xlarge t-shorte. Han har en god sans for humor noe som forer til mye latter og som med en gang forte til lett og ledig stemning i husholdet.
Hvis man titter inn i stua i 13153 Gurd Road kan man flere ganger i uka se hele familien sitte rundt bordet og spille Marbels. Naar jeg og Suzie teamer opp blir vi ofte vinnerne, selv om Bill i begynnelsen paastod at han antageligvis var verdens beste Marbels spiller. (Han er en veldig daarlig taper og maa alltid ha revensj)
Bill er en trist veteran fra vietnamkrigen. Han mistet mange venner, og snakker aldri om det. Likevel ser vi at han innimellom lese krigsboker. Ellers kan man finne ham spille ved pc'en (naar den er ledig) der han spiller "Bejeweled 2 delux". Han er en veldig koselig, morsom og god vertsfar.
Suzie Guyetand er 18 aar og fra Frankrike. Hun er morsom, koselig, snill, forstaaelsesfull og en god storesoster. Hun er hypersosial og guttenes favoritt. Likevel er en hun en liten joksemaker, elsker aa snakke i timene og tenker/snakker negativt om en del ting/personer, noe jeg ikke liker saa godt. Selvom jeg kan fole meg utenfor naar hun snakker med alle vennene sine eller snakker fransk med vaar felles venn fra Sveits, er hun helt fantastisk! Jeg kunne virkelig ikke hatt en bedre vertssoster.
Egentlig var hun plukket ut av en annen familie, da Mary sa at hun ville ha henne. Men siden den familien var for sene med aa levere inn papirene fikk Mary noen dager senere beskjed om at Suzie igjen "var ledig". Dette er jeg utrolig takknemlig for! Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten suzie... :P
I Frankrike liker hun aa vaere ute med venner. Hun liker aa dra paa fest, nattklubber og hun drikker og royker. Derfor er jeg ganske imponert over at hun klarer aa holde seg borte fra alt dette dette aaret. Hun har takket nei til flere partyinvitasjoner, for hun vet at hvis hun blir tatt paa en fest der det finnes alkohol, om hun har drukket det eller ikke, blir hun sendt hjem. Derfor lager vi heller vaare egne fester med utvekslingsstudentene, der reglene er like for alle ;) Ellers liker hun godt aa sitte paa dataen, lese sladder, skrive mail, Facebook eller skrive paa bloggen sin. Hvis man ikke finner Suzie noen plass, er det mest sannsynlig aa finne henne nede i "kjellerstua" nedsunket i den gamle sofaen "watching a movie".
Selvom jeg har kommet med visse avsloringer om min familie vil jeg bare si at jeg er utrolig fantastisk takknemlig. Jeg har besokt andre utvekslingsstudenter som bor i hus som like gjerne kunne vaert tatt ut fra et interiormagasin fra "hjemme-hos-reportasjer" eller "inspirasjonnsidene". Jeg har mott hyggelige unge vertsforeldre, og sote smaa vertssosken.
Men virkelig, jeg kunne ikke hatt det bedre. Jeg har mitt egen (glorete) rom, med en queensize seng. Jeg har en soster som sannsynligvis er blitt en venn paa livstid og et par vertsforeldre som som er kjempegreie, og som legger mye tid i aa vise oss Amerika.
Jeg savner det vanlige, ordinaere, kjedelige, kjente livet der hjemme. Jeg savner maten, skolen, laererne, klassekamerater, aa taa bussen, Kristiansand sentrum. Jeg savner venner, familien og Anders.... men jeg angrer absolutt ikke paa at jeg dro. Etter tre maaneder har jeg opplevd fantastisk mye og jeg lever i min egen drom. Jeg moter nye folk og opplever nye ting hver uke. Dette aaret kommer til aa bli noe helt spesielt, og jeg kommer til aa huske det for resten av mitt liv. Jeg skal vaere veldig takknemlig naar jeg er tilbake i gamle Norge, men forst skal dette aaret nytes til det fulle!!! :)
No comments:
Post a Comment